Fokus: Flyktning i verden

Fokus: Flyktning i verden

Intervju med Guro Sollien Eriksrud , Eline Tveit Holen og Arve Rønning som hjelper og organiserer hjelp til flyktninger.

Laget av elever fra 5.-7.klasse.

  1. Hva heter du?  

Guro Sollien Eriksrud.  

 

  1. Hvor gammel er du?  

40 år. 

 

  1. Hvorfor ble du journalist?  

Jeg er glad i å finne ut av ting, liker å finne ut hvordan samfunnet fungerer og hjelpe de som har det vanskelig. 

 

  1. Hva var inspirasjonen din til å hjelpe andre?  

Jeg har alltid vært sånn. Vet ikke helt hvor det kommer fra. Det er naturlig. Skrev mye om det når hun jobbet som journalist. Hun har også jobbet i Røde kors. 

 

  1. Hvor lenge har du jobbet med å hjelpe andre folk?
    12 år. Jeg begynte som frivillig i Røde kors i 2008. 

 

  1. Hjelper familien din deg i arbeidet?  

Ja, på mange måter. De støtter meg. Jeg har også hatt med egne barn på oppdrag i Røde kors. Familien syns det var greit at hun dro til Moria-leiren. 

 

  1. Hvorfor deler man ut smart-telefoner til flykninger når de mer trenger mat og klær? Mange i rike land har telefoner som ikke blir brukt. Flyktninger trenger kontakt med andre mennesker. Man kan få begge deler: mat/klær og kontakt. De finner mye informasjon på internett ved å bruke telefonene (Korona). De bruker også telefonene for å kommunisere på forskjellige språk. 

 

  1. Hvordan så det ut i Moria-leiren?  

Forferdelig. Mye søppel, trangt, ekkelt, grått og trist. Det fantes ikke dusjer eller rene toaletter. Dere hadde ikke holdt ut en dag engang. 

  

  1. Hvordan følte du deg da du så hvordan folkene i Moria-leiren hadde det?  

Det vekslet mellom helt forferdelig og samtidig full av beundring for hvor gode de var mot hverandre. Mange gjorde alt de kunne for å gjøre det beste av situasjonen. Ble lei seg da hun så leiren.  

 

  1. Hvor mye penger hjalp du til med i Moria-leiren?  

Jeg husker ikke helt, kanskje rundt 30.000 kr. Jeg og en venninne samlet inn penger før hun dro, og samlet også inn penger etter besøket og etter brannen. 

 

  1. Hva var det første du tenkte på når du hørte at Moria-leiren hadde brent ned?  

Å nei, en ting til, nå tror jeg ikke at de klarer mer! Så mye forferdelig de har opplevd. Jeg tenkte på alle de jeg møtte der. Alle viste på forhånd at dette var en veldig brannfarlig plass. 

 

  1. Vet du om det er noe de trenger i Moria-leiren nå når det går mot vinter?  

Det er veldig kaldt der leiren er. Flyktningene trenger alt av tepper, soveposer og varme klær. Alt annet de hadde brant opp i den store brannen.  

 

  1. Er det lovlig å hjelpe flyktninger, og hva syns du om det?  

Jeg tenker at vi må hjelpe så mye vi kan. Det er ikke lov til å smugle mennesker. Vi kan hjelpe til med å samle inn penger og støtte flyktningene. 

 

  1. Er det mest barn du hjelper?  

Jeg møtte både barn og voksne. Jeg var mye inne i et område som heter «Safe zone». I dette området er det bare er barn som er alene.   

 

  1. Er det noen av flyktningene i Moria-leiren som får reise videre, og til hvilke land får de reise?  

Ja, noen får reise videre. Men forskjellige land har forskjellige regler for hvordan de tar imot flyktninger. Noen må vente i flere år før de får reise. Mange land sier de vil ta imot flyktninger, men de bruker ofte veldig lang tid på å hente dem. 

 

Intervju med Eline Tveit Holen 

 

  1. Hva skjedde med Morialeiren når den brant ned?   

    Natten Morialeiren brant ned måtte de aller fleste av flyktningene ta med seg det de eide og gå til fots for å søke tilflukt fra flammene. Det aller meste av leiren brant ned den natten eller i brannene som fortsatte de neste dagene fordi bakken fortsatt var veldig varm. Noen flyktninger forble i området rundt Moria leiren de neste dagene, imens de aller fleste ble sperret inne i et område av politiet som var nærmere Mytilíni som er den største byen på øya Lesvos. Dette var en gate på ca 1 km hvor ca 10 000 flyktninger måtte bo de neste dagene før en ny leir ble laget litt over en uke etter brannen.  
  2. Hadde barn rettigheter i Morialeiren?  

    Verken voksne eller barn hadde mange rettigheter i Morialeiren. Eller kanskje de hadde det, men det var ikke mange som tok hensyn til dette, og det skjer dessverre daglig brudd på såkalte menneskerettigheter her på Lesvos. Men flyktningene og ulike organisasjoner arrangerte leker og skole for barna, da mange av menneskene som flyktet vanligvis jobbet som lærere f.eks i Syria eller Afghanistan før de måtte flykte. Nå jobber man med å få til lignende aktiviteter for barna i den nye leiren, men pga Covid er det vanskelig å få til alt av leker og skole for barna sånn som før.  

     
  3. Hva skjedde med folk som hadde COVID-19 i leiren?  

    Det gikk kun en uke fra første tilfellet av Covid-19 ble påvist i leiren og til det begynte å brenne i leiren. Men de som fikk påvist covid-19 ble isolert i et stort isolasjonstelt, og de som ble veldig syke ble fraktet til sykehus. I den nye leiren blir alle covidpositive flyttet til et isolert område i leiren med egne telt, ingen ønsker å være i dette område fordi det er enda verre enn resten av leiren, så mange prøver å skjule at de har covid eller forkjølelsessymptomer.  

     
  4. Hvor og hvor ofte får de mat?  

    Det er en matutdeling per dag inne i leiren, så flyktningene må stå i kø i mange timer for å få 2 eller 3 måltider på en gang. Maten er ofte av svært dårlig kvalitet, så flyktningene som har penger pleier å dra inn til byen for å handle mat og så bruker de bål som de lager på innsiden av leiren til å tilberede mat hvis de vil spise noe annet enn det de får utdelt. Nå er det lockdown så leiren er stengt, så det er vanskelig for flyktningene å få tak i annen mat.  

     
  5. Har de strøm? Hvis de har, hvordan har de tilgang?  

    De har noen strømstasjoner inne i leiren hvor flyktninger kan lade telefoner og lage mat, men det er svært farlig slik det er satt opp, så for to uker siden begynte det å brenne i en stasjon.  

     

     
  6. Bodde du i leiren når du jobbet?  

    Nei, ingen frivillige bor inne i leiren, kun flyktninger.  

     
  7. Var det farlig å bo i Morialeiren hvis du var en flyktning?  

    Moria var et farlig sted å bo. Veldig mange mennesker er svært desperate, har opplevde ekstremt traumatiske/farlige ting før de flyktet og også på flyktningruten, og noen få er også kriminelle. Så alt dette gjør det farlig å bo i leiren. I tillegg var det veldig mange som bodde i «the jungel» fordi de ikke fikk plass på innsiden av leiren. Her finnes det «ingen regler» og det er mye farligere å bo i the jungel, i tillegg kunne ikke politiet kontrollere område slik som de kunne gjøre litt av i Moria. Det var dessverre veldig farlig å være kvinne i leiren og mange ble dessverre utsatt for vold og voldtekter. Vi tror ikke like mange opplever dette i den nye leiren fordi det er langt flere politifolk inne i leiren nå og flere områder med mye lys i den nye leiren.  

     
  8. Hvorfor brant leiren opp?  

    Det er ingen som vet helt sikkert hva som skjedde. Men det var mye opprør uken før fordi leiren ble totalt stengt, og det gikk mye rykter om hva som kom til å skje med covid positive og at flyktningene aldri kom til å slippe ut. Det var veldig dårlig kommunikasjon mellom politiet og flyktningene, mange snakker ikke engelsk, så det var helt kaos den kvelden brannen startet. Mange tror at  noen flyktninger startet brannen, men også at noen lokale grekere hjalp til eller var med på det, fordi grekerne er veldig misfornøyd med at det er en stor flyktningleir på øya.  

     
  9. Hvor gammel var Morialeiren?  

    Morialeiren «slik vi kjenner den» ble 5 år. Den nye leiren kalles Kara tepe eller Moria 2.  

     
  10. Hadde noen av flyktningene en jobb?  

    Mange flyktninger i leiren hadde jobber i hjemlandet sitt som de kunne fortsette med i Moria, f.eks som lærer eller selger av f.eks mat. Veldig mange flyktninger jobber med ulike organisasjoner som oversettere og mange flyktninger har selv startet Organisasjoner som jobber for å hjelpe flyktningene. Mange frivillige fra andre land jobber enten for organisasjoner som er startet av flyktninger eller av andre utenlandske frivillige. Dette gjelder i den nye leiren også, men det har vært veldig vanskelig å få lov av greske myndigheter til å organisere aktiviteter eller få tillatelse til å jobbe som organisasjon på innsiden av leirene, så det var mer av dette i gamle Moria.  

     
  11. Hva gjorde de fleste i Morialeiren?  

    Nå som før i Morialeiren forsøker de å overleve og gjøre det beste ut av tilværelsen. Det er også mye arbeid i forbindelse med asylsøknadsprosessen så de bruker mye tid på å ha møter og å snakke med myndigheter, advokater osv slik at de kanskje etterhvert kan få asyl i andre europeiske land som f.eks Norge, Tyskland eller Nederland. I tillegg må de stå timevis i kø for mat, for å komme seg ut av leiren eller for å komme seg inn til klinikken for å få legehjelp, så det går mye tid til dette.  

     
  12. Hvilket land kom de fleste fra?  

    De aller fleste flyktninger kommer nå fra Afghanistan, en del kommer fortsatt fra Syria, også er det en del fra Kongo og andre afrikanske land. I 2015-2017 kom det veldig mange fra Syria pga krigen der, og veldig mange europeiske land tok imot mange fra Syria, så det er ikke like mange syrere i leiren nå.  

     
  13. Var det mange sykdommer der?/hvilket sykdommer hadde de?  

    Det er veldig mange sykdommer her. Nesten alle både voksne og barn har skabb, veldig mange har brennkopper, også voksne, mange har også vannkopper, hodelus, veggdyr, diaré/omgangssyke, influensa og covid. Veldig mange av disse sykdommene skyldes at det er alt for få toaletter, nesten ikke vann, og det finnes ingen ordentlige dusjer i leiren, så alt som er smittsomt sprer seg veldig fort fordi det er vanskelig å holde ting rent. I tillegg har mange dårlig immunforsvar fordi maten og leveforholdene i leiren er svært dårlige, så de blir lettere syke. I gamle Moria hadde vi også alle disse sykdommene, men det var ikke så ille som det er nå, fordi man hadde dusjer, flere toaletter, vasker og mer vann i gamle Moria. Utover dette sliter veldig mange med psykisk sykdom i leiren fordi de har opplevd grusomme ting og fortsetter å oppleve grusomme ting i leiren, og de har ikke samme mulighet til å få f.eks psykologtimer eller annen psykisk hjelp som man kunne fått i Norge.  

     
  14. Hvorfor ville du ha den jobben? 

     Fordi jeg synes jeg har et godt liv i Norge og vi får jo stort sett den hjelpen vi trenger, imens det er mange som ikke får like god hjelp andre steder i verden. Og det er mange steder som mangler sykepleiere, og da synes jeg det er fint å kunne hjelpe til. Dette er også min 12 utenlandstur som frivillig, så jeg har gjort mange lignende ting før Moria, noe som også gir meg god erfaring til å gi enda bedre hjelp her nede. I tillegg til at det er fint å hjelpe, så lærer man masse selv også. Jeg blir kjent med folk fra andre kulturer, jeg lærer om politikk, jeg lærer språk, og jeg blir kjent med veldig mange fine mennesker som har levd et veldig annerledes liv enn meg selv.  
  15. Hvorfor deler dere ut smarttelefoner til flyktninger 

      min organisasjon deler ikke ut smarttelefoner til flyktninger, og jeg vet ikke om noen som gjør dette her på Lesvos. Men mange flyktninger kommer med telefoner fra landet de flyktet fra eller har kjøpt en billig telefon her. Mange flyktninger flykter ikke pga fattigdom, men pga krig og utrygghet. I tillegg er det nå svært vanlig å ha smarttelefon overalt i verden, og det er faktisk flere mennesker som har smarttelefon enn toalett i verden, noe som kanskje kan virke veldig rart.. 

      
  16. Hvorfor drepte noen folk hverandre i leiren?  

    Dette skjer ikke ofte, men noen flyktninger er kriminelle og prøver kanskje å løse ting med vold, og noen ganger så blir det mye bråk og uroligheter i leiren fordi alle har det veldig ille, og det er alt for mange flyktninger i en alt for liten leir, spesielt i gamle Moria.  

 

Intervju med Arve Rønning (nr. 2 fra høyre) kan du høre her:

Intervju med Arve Rønning

Tilbake til oversikt